- t e m a
EIDSVOLL 1814 

Litt om Norges grunnlov, mest om utsendingene fra sørvest.

Av Willy Kringeland, publisert 18.7.2000, sist oppdatert 20.01.2013.

Flere temaartikler
 

 
Nytt
Kilder:

Schnitler, Tank, Koht, Berner, Fett og Lange: "Eidsvoll 1814" (1914)

Eli Fure: "Eidsvoll 1814" (1989)

Aksel Skretting: "Historie - fedrelandet og verden" (1948)

Bernhard Stokke: "Folket vårt gjennom tidene" (1947)
Se også:

Eidsvoll 1814

Adopter en Eidsvollmann!

 

Da reiste
Eidsvollsmennene seg, tok hverandre i hendene i en brorskapskjede
og ropte:

«Enige og tro
til Dovre faller»

Mange hadde tårer i øynene. Eidsvollsmennene visste at det lå mørke skyer over fedrelandet, men de håpet at grunnloven skulle gjøre nord- mennene til herrer i sitt eget land.

Utsendingene fra Nedenes Amt (Aust-Agder)
Utsendingene fra Lister og Mandals Amt (Vest-Agder)
Utsendingene fra Stavanger Amt (Rogaland)
Utsendingene fra Søndre Bergenhus Amt (Hordaland)
Utsendingene fra militære avdelinger



Fra 1380 var Norge i union med Danmark, men januar 1814 avstod danskekongen Fredrik 6. Norge til svenskekongen. Den danske øverstkommanderende i Norge, Christian Frederik, sammenkalte 112 representanter fra hele landet for å forhandle fram en norsk grunnlov. 

Jeg har ikke tenkt å gå nærmere inn på de politiske forholdene her, men ettersom du er på en slektsside for Sørvestlandet, er du sikkert interessert i å vite litt mer om hvem som møtte fra Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland eller Hordaland.

Nå er heller ikke dette noen geografisk, logisk oversikt i slektssammenheng, fordi mange - og da særlig embetsmennene - representerte et annet distrikt enn det de opprinnelig kom fra. Av to representanter for Kristiania var den ene (Christopher Frimann Omsen) fra Bergen, og av de fire for Bergen var to fra Nordmøre og en fra Kristiansand. Av alle 59 embetsmennene i Riksforsamlingen var det kun 6 som var født i sin valgkrets. Dette var typisk for embetsstanden, folk flyttet langt oftere på seg enn bøndene. I denne oversikten har jeg holdt meg til hvem som representerte valgkretsene som dekkes av mine slektssider.

Bønder, brukseiere, embetsmenn og borgere over 25 år kunne stemme da det skulle foretas lokale valg på valgmenn. Dette skjedde samtidig med at selvstendighetseden ble avlagt i kirkene, og valgene skulle foregå ved ekstraordinær bededag. Deretter holdt de valgte valgmenn møter og valgte representanter til den grunnlovgivende forsamling. Det er ikke vanskelig å forestille seg hvilket virvar som oppstod i bygd og by - de fleste skjønte at det var en helt spesiell situasjon for landet, men kanskje var de ikke helt sikre på hva som egentlig skulle skje. 

Det er fortalt fra Søndre Bergenshus amt at først vedtok de at den juridiske embetsmannen de skulle velge skulle være sorenskriver Koren, så ba de ham om å peke ut en prest, og det ble presten Jersin på Voss. Til slutt valgte Jersin ut bonden, og han nevnte da en av bygdefolket sitt, Brynild Gierager. En kan få mistanke om at valget også andre steder foregikk på samme måte, for det var ikke mindre enn fem prester som hadde med en bonde fra sitt eget sogn til Riksforsamlingen. 

Mange av bøndene var ikke kun gårdbrukere; av de 37 bøndene som møtte var 14 underoffiserer, 5 lensmenn, 4 skolelærere og 1 klokker. I ettertid ble 8 av bøndene i Riksforsamlingen forlikskommisærer i hjembygden, og 7 av dem ble Danebrogsmenn, senere fikk 6 av dem medalje for borgerdåd. 

Av de 112 utsendingene var 35 valgt av hæren og marinen, 25 var fra byene (kjøpstedene) og 52 fra landdistriktene i fylkene (amtene). Videre var 57 embetsmenn, 37 bønder og 18 forretningsmenn.

På grunn av den lange avstanden møtte ingen fra Nord-Norge. På denne tiden var det verken jernbane eller dampskip, så etter å ha stridd seg fram på sølete veier, møttes utsendingene i Eidsvoll kirke første påskedag, 10. april. Hovedforhandlingene pågikk i hovedbygningen på Eidsvoll Verk (Akershus fylke) i perioden 12. april til 19. mai 1814. I denne tiden bodde utsendingene på gårdene i distriktet.

Allerede andre dagen ble det valgt et utvalg, ledet av Falsen, som skulle utarbeide et forslag til Norges grunnlov. Derfor blir Falsen kalt grunnlovens far. 

Selvstendighetspartiet (også kalt "prinsepartiet") ville at Norge skulle bli et selvstendig rike, og var representert ved ca 80 personer (ledet an av sorenskriver Christian Magnus Falsen, professor Georg Sverderup, sorenskriver W.F.K. Christie og presten Jonas Rein).

Unionspartiet (også kalt "svenskepartiet") mente at en forening med Sverige var det beste, og var representert ved ca 30 personer (ledet an av grev Herman Wedel-Jarlsberg, prest Nicolai Wergeland og jernverkseier Jacob Aall).

Den nye grunnloven ble undertegnet 17. mai 1814. Den norske grunnloven ga folket mer makt enn noen annen av samtidens grunnlover. Likevel var det bare følgende som fikk stemmerett: Embetsmenn, bønder og forpaktere, borgere eller andre byfolk som hadde hus eller 300 daler i formue. Arbeidere, husmenn og tjenestefolk fikk ikke stemmerett.

17. mai 1814 ble Christian Frederik valgt til ny, norsk konge. Han fikk riktignok bare være konge noen få måneder, ettersom han måtte overgi tronen til svenskekongen, Karl Johan, allerede 10. oktober 1814. Norge forble i union med Sverige til 1905.


Utsendinger fra Nedenes amt (Aust-Agder)

Nedenes amt:
Jernverkseier Jacob Aall, Ridder
Sogneprest Hans Jacob Grøgaard
Lensmand Thor Reiersen Lilleholth

Arendal:
distriktslege Alexander Christian Møller

Østerrisør:
Købmand, jernverkeier Henrik Carstensen

Jernverkseier Jacob Aall, Ridder
(1773-1844) Født i Porsgrunn, kom fra en rik kjøpmannsslekt. Tilbragte sin ungdom i Danmark, tok artium 1791. I 1795 tok han i København teologisk embetseksamen med utmerkelse, men skjønte han at han ikke skulle bli prest - bl.a. var han engselig for å måtte opptre offentlig, og utdannet seg istedet til bergmann ved Freiberg bergakademi, og ved sin hjemkomst til Norge i 1799 kjøpte han Nes jernverk med tilliggende skoger i Holt i Aust-Agder, hvor han ble boende i nesten 50 år. Dette ble landets første jernverk. Han drev også skipsrederi og trelasteksport. 

Jacob Aall mistrivdes i høy grad på Eidsvoll. Han var en venn av foreningen med Danmark og tok bestemt avstand fra grev Wedels planer om en tilslutning med Sverige. Som medlem i konstitusjonskomiteen tok han fremtredende del i grunnlovens utarbeidelse. Han svsto fra å inntre i den nye regjering, men møtte fra Nedenes amt på de fleste Storting mellom 1815 og 1830. Han utgav 1832-36 tidsskriftet "Fortid og Nutid" og utga ellers en rekke historiebøker.

Hans bror Jørgen var også representant og sognet til selvstendighetspartiet, mens en tredje bror, Niels, var på Eidsvoll som regjeringsråd. 

Jacob Aall gjorde senere en stor innsats som stortingsmann.

Sogneprest Hans Jacob Grøgaard
(1764-1836) Født i Hof i Solør, studerte ved latinskolen i Bergen (1781) hvor hans far var klokker og hører. 1784 tok han teologisk eksamen, virket som huslærer og pers. kapellan, ble 1797 residerende kapellan i Øyestad, hvor han ivret for folkeopplysningens tjeneste. 1811 ble han sogneprest til Vestre Moland hvor han virket da han ble valgt til eidsvollsrepresentant. Senere ble han prest ved Nykirken i Bergen, og han forfattet en lesebok for barn som lenge ble brukt i skolen.

På Eidsvoll bodde han sammen med sin meningsfelle, Jacob Aall, og det framgår av deres dagbøker at de har utvekslet synspunkter og erfaringer. På Eidsvoll var Grøgaard en av det norske presteskaps edleste menn og ypperste taler. Av mistillit til Christian Fredrik sluttet Grøgaard seg til Wedels parti, og på Eidsvoll var han fryktet for sitt bitende vidd og sin skarpe kritikk. Som geistelig taler var han skattet for inderlighet og dybde. "Vittig, skarpsindig, kunnskapsrik, behagelig i omgang" lød hans ettermæle. 

Hans lesebok fra 1816 ble utgitt i hele 13 opplag fram til 1848. I 1837 ble det av Bergens presteskap og i Grøgaards navn stiftet et legat til fordel for fattige barn i Nykirke sogn.

Lensmand Thor Reiersen Lilleholth
(1770-1822) lensmann fra Holt.

Han lot verken skriftelig eller muntlig høre fra seg på Eidsvoll. Jacob Aall sier om ham: "Hans Anmærkninger over det passerede være træffende, og jeg morede mig ofte ved dem i vore Samtaler".

distriktslege Alexander Christian Møller
(1762-1847) Møller var sønn av en salmaker i Christiania. Etter å ha jobbet noen år ved apoteker i Christiania, Helsingør og København, tok han 1792 kirurgisk eksamen i København og slo seg samme år ned som privatlege i Arendal, hvor han 1796-1835 var distriktskirurg i Nedenes amt. 

Han ivret for opplysning og naturvitenskap, og hadde en stor mineralsamling. En varmhjertet og oppofrende mann som levde det meste av sitt lange liv i Arendal.

Han var enkemann da han reiste til Eidsvoll i følge med Jacob Aall og Grøgaard. Han sluttet seg etterhvert til selvstendighetspartiet, var ellers radikal demokrat. Medlem av det overordetlige Storting 1814.

Købmand, jernverkeier Henrik Carstensen
(1753-1835) fra Risøya i Dybvåg prestegjeld i Aust-Agder, skipsreder, skipsbygger og kjøpmann i Østerrisør, eier av Egeland jernverk i Gjerstad og en mengde eiendommer, som han måtte overta for gjeld. Iflg. 1801 tellingen var Henrich Carstensen 48 år og ugift, "Kjøbmand af charite". Han bodde da i Risør sammen med sin søster og hennes 3 barn, samt en onkel og ikke mindre enn 9 tjenestefolk.

En av Riksforsamlingens eldste utsendinger. I 1814 tilhørte han først foreningspartiet, men sluttet seg snart til Christian Fredriks parti. I virkeligheten var han en mann med sunn dømmekraft, en av Sørlandets mest energiske og dyktige handelsmenn, men en fanatisk overbevisning og brist på kultur brakte ham helt ut av likevekt i det gode selskap på Eidsvoll. "Naar Carstensen talede, sprak Latter ud af de mørkeste Helte i Forsamlingen".

I 1833 trakk han seg tilbake fra forretningsvirksomheten, som han overdro til sin søster-, adoptivsønn og hovedarving, Carsten Henrik Carstensen.

Utsendinger fra Lister og Mandals amt (Vest-Agder)

Lister amt:
Kjøbmand Gabriel Lund
Foged Jens Erichstrup
Gaardbruker, sektionschef Teis Jacob Torkilsen Lundegaard

Mandals amt:
Gaardbruker Osmund Andersen Lømsland
Gaardbruker Erich Haagensen Jaabech
Gaardbruker Syvert Amundsen Eeg

Christianssand:
grosserer Ole Clausen Mørch
residerende kapellan Nicolai Wergeland

Kjøbmand Gabriel Lund
(1773-1832) født i Farsund, 1793 student, 1795 cand.theol., tilbrakte deretter noen år i Frankrike, senere kjøpmann i Farsund som leder for "et av landets største og merkeligste firmaer". Hans slekt hadde lagt grunnlag for Farsund by ved sin storatede skipsrederi- og fabrikkvirksomhet, men særlig hadde den utviklet silde- og hummerfisket til en merkelig grad av fullkommenhet. Lund førte et stort og gjestfritt hus på sin prektige gård Husan.

På Eidsvoll var han medlem av finanskomiteen, stod nærmest selvstendighetspartiet, men gjorde ikke spesielt mye av seg. 

1820-30 fransk og dansk visekonsul. Han stod høyt i gunst hos Karl Johan på grunn av sin gode fransk, og da han måtte oppgi forretningene, lot kongen ham i 1830 få postmesterstillingen i Trondheim.

Foged Jens Erichstrup
(1775-1826) Håndverkssønn fra Skien, norsk embetsmann, juridisk embetseksamen 1798, fullmektig i rentekammeret 1803, foged i Lister 1810.

På Eidsvoll sluttet han seg til foreningspartiet, satt senere på Stortinget i 1818 og 1821-22, var medlem av en rekke komiteer. Ble foged i Larvik 1818, amtmann i Stavanger 1825.

Gaardbruker, sektionschef Teis Jacob Torkilsen Lundegaard
(1774-1856) født i Austad, Lyngdal i Vest-Agder, der han var gårdbruker, jakteskipper. Han var født av småkårsfolk, men hadde tjent seg penger ved å føre last mellom Kristiania og Bergen, kjøpte fisk i Bergen, korn, mel og brennevin i Kristiania og Drammen, tok varene med fra den ene byen til den andre, og solgte. Hjemme i Austad hadde han kjøpt seg tre gårder som han slo sammen, og dem kalte han Lundegaard etter en gammel herregård som hadde vært der på Lister. Han utmerket seg ellers som seksjonssjef i kystvernet. Han var en kjempe på alle måter, og hadde et mål som kunne høres tvers over fjorden. Det går mange sagn om "hvor djerv han var i munnen, og hvor raus han var på hånden".

Iflg 1801 tellingen finner vi ham oppført med kone. Han er "Fører 1 fragt baahd" og 26 år på gården Høyland.

På Eidsvoll sluttet han seg til selvstendighetspartiet, han var den første av bøndene som tok ordet, og hadde det oftere enn noen av de andre. Han skal ha avskåret debatten om jødeparagrafen og greide å få paragrafen vedtatt. Han hadde et godt skjønn i mange saker og fant lett rammende og fyndige ord, men hadde liten evne til å argumentere i sammenhengende foredrag. Hans noe brautende vesen forarget mange. På Sørlandet har det gått historier om hans respektløse frispråk overfor embetsmennene.

1815-16, 1821, 1827-33 og 1845 var han stortingsmann, 1836 varamann, 1821-33 i valgkomiteen. Både på Eidsvoll og på Stortinget var han en djerv talsmann for bøndenes synsmåter i spørsmålet om verneplikten, det benefiserte gods, m.m. 

Gaardbruker Osmund Andersen Lømsland
(1765-1841) født i Oddernes, gårdbruker i Tveit, Mandals amt. 

Han tilhørte foreningspartiet på Eidsvoll.

Gaardbruker Erich Haagensen Jaabech
(1761-1845) født i Øyslebø, omgangsskolelærer i Holum og Øyslebø, gårdbruker på Jåbekk i Halse sogn fra 1802, drev også med handel og håndverk.

Iflg 1801 tellingen er "Bonde og grdbruger" Erik Haagensen 40 år, gift og med 4 barn. Familien bodde sammen med noen av hans øvrige familie på gården Utsland i Øyslebø i Holme (Holum).

Møtte i riksforsamlingen på Eidsvoll som annen deputert fra Mandals amt, stemte mest med foreningspartiet.

Gaardbruker Syvert Amundsen Eeg
(1757-1838) skipper og gårdbruker i Søgne. 

Iflg 1801 tellingen er "Bonde og gaardbruger" Syver Amundsen 44 år, gift og med 5 barn. De bor på Eeg i Søgne.

På Eidsvoll møtte han som tredje seputert fra Mandals amt og sluttet seg til foreningspartiet.

Grosserer Ole Clausen Mørch
(1774-1829) født i Kristiansand av en av Sørlandets eldste og rikeste handelsslekter. Kjøpmann samme sted hvor han også var medlem av direksjonen for Norges banks avdeling fra den ble opprettet 1816.

Han drev sin landeiendom Grim som mønsterbruk. Iflg. 1801 tellingen er "Kiøbmand" Ole Clausen Mørch 27 år, gift, med 3 barn og 6 tjenere, bosatt i Christiansand.

På Eidsvoll satt han i finanskomiteen og deltok i deputasjonen til kongen 17. mai. Han tilhørte foreningspartiet.

Residerende kapellan Nicolai Wergeland
(1780-1848) Wergeland var prest og adjunkt i Kristiansands katedralskole da han ble valgt til representant. Han var født i Hosanger hvor faren var skoleholder og klokker, men siden slo seg ned som handelsmann i Bergen. Nicolai dro senere til København hvor han studerte ved  latinskolen og universitetet, fikk 1863 teologisk eksamen med innstilling, og da han 1806 kom som adjunkt til Kristiansand, hvor han kom til å leve sine 11 lykkeligste år, var han utvilsomt byens mest lærde og åndfulle mann. Giftet seg med datter av by- og rådstuskriver Thaulow, som førte ham inn i det livlige selskapsliv hos byens embetsmenn og rike handelsmenn.

Utsendinger fra Stavanger amt (Rogaland)

Stavanger amt:
Sogneprest Laurentius Andreas Oftedahl
Kjøbmand Christen Mølbach
Gaardbruker Asgaut Olsen Regelstad

Stavanger:
Kjøbmand, stadskaptein Peder Valentin Rosenkilde, Ridder
 

Sogneprest Laurentius Andreas Oftedahl
(1781-1843) født og oppvokst i København, men av norsk slekt. Faren var norsk bondegutt men hadde i København en underordnet stilling. Cand. theol. 1801, adjunkti Kristiansand 1805, sogneprest i Rennesøy 1809, res. kap. og Nicolai Wergelands ettermann i Kristiansand 1817, stiftsprost samme sted 1825, sogneprest i Eiker 1831. 

På Eidsvoll var han den yngste geistelige, og tilhørte foreningspartiet. Han var en typisk, moralprekende rasjonalist og blottet for all positiv kristendom. 

Var stortingsmann fra Kristiansand 1827 og 1830. Han arbeidet ivrig for fattig- og skolevesen. Utga en del pedagogiske og økonomisk-politiske skrifter.

Kjøbmand Christen Mølbach
(1766-1834) født i Kristiansand. Var først sorenskriverfullmektig, senere kjøpmann og nederlandsk visekonsul i Egersund.

På Eidsvoll hørte han til foreningspartiet. Stortingsmann 1824.

Gaardbruker Asgaut Olsen Regelstad
(1761-1847) gårdbruker og forlikskommissær i Finnøy.

Iflg. 1801 tellingen 40 år gml med kone og 7 barn og to tjenestejenter på gården Regelstad i Finnøy, Rogaland. Han var da "Bonde, gaardbeboer, medhielper og forligelses comissair".

Kjøbmand, stadskaptein Peder Valentin Rosenkilde, Ridder
(1772-1836) Var forretningsmann i sin fødeby Stavanger, hvor slekten hadde arbeidet seg opp til adskillig formue og innflytelse. Han var en høyt aktet mann i sin krets.

Iflg. 1801 tellingen 29 år gml med kone, 3 barn og 3 tjenere i Strandgaden i Stavanger. Han var da "Kiøbmand og stemplet papir forhandler".

På Eidsvoll var han en "bråkende selvstendighetsmann", og dessuten medlem av finanskomiteen. Han var sammen med Nils Aall og W. F. K. Christie medlem av den deputasjon som riksforsamlingen i 1814 sendte til England for å tale Norges sak. 

Representerte Stavanger på Stortinget 1821 og 1822, i 1821 medlem av mange komiteer. Var i sin hjemby fransk konsularagent, visekonsul for Hansestedene, stadshauptmann og senere overvraker. En av stifterne av Stavanger Sparebank.

Utsendinger fra Søndre Bergenhus amt (Hordaland)

Søndre Bergenhus amt:
Sorenskriver Arnoldus von Westen Sylow Koren
Sogneprest Georg Burchard Jersin
Gaardbruker Brynild Andersen Gierager

Bergen:
Kancellisekretær, sorenskriver Wilhelm Friman Koren Christie
sogneprest Jonas Rein
grosserer Jens Rolfsen
grosserer Frederik Meltzer

Sorenskriver Arnoldus von Westen Sylow Koren
(1764-1854) Kjøpmannssønn fra BergenKoren var sorenskriver i Hardanger og Voss da han ble valgt til eidsvollsrepresentant. Han var selvstendighetsmann, og skrev detaljerte brev hjem om begivenhetene på Eidsvoll - kanskje med en viss overdrivelse av egen innsats for å imponere sin kone. Jacob Aall beskrev Koren som "en av riksforsamlingens gjøglere". Det var visst ikke mange i Riksforsamlingen som talte så ofte som Koren.

Sogneprest Georg Burchard Jersin
(1767-1827) Prestesønn fra Leikanger. Cand. theol. 1793 og det følgende år personellkapellan hos faren, Jacob Christian Jersin, som var sogneprest til Voss (d. 1807) og 1808 hans etterfølger i embetet.

Iflg. 1801 tellingen 34 år gml med kone, tre barn og tre tjenere på gården Ullestad på Voss. Han er da "Resid. capellan".

Jersin var en ytterliggående rasjonalist. På Eidsvoll forholdt han seg svært stille, og sluttet han seg til selvstendighetspartiet.

Skrev noen oppbyggelige småskrifter.

Gaardbruker Brynild Andersen Gierager
(1761-1838) (skrives også Gjerager) gårdbruker fra Gjeråk i Voss.

Iflg. 1801 tellingen 40 år gml med kone og to døtre, på Gierager på Voss.

På Eidsvoll sluttet han seg til selvstendighetspartiet og var medlem av deputasjonen til kongen 17. mai. I sin hjembygd fungerte han i mange år som forlikskommissær og innehadde også andre tillitsverv, og han fikk trolig medalje for borgerdåd.

Det er fortalt om Brynild Andersen at han var den "mest opplyste og begavede bonde" på Voss, og at han innehadde alle de tillitsverv bygden dengang hadde.

sogneprest Jonas Rein
(1760-1821) Prestesønn født i Sunndalen (Surendalen), ble student 1777 og var i de følgende år ivrig med som en av lederne av Det norske selskab. Etter at han var blitt teologisk kandidat i 1780, dro han til Norge for å bli huslærer. I denne tid skrev han tragedien "Hagen og Axel" og et dikt "Vinteren i Norge". I årene 1787-91 oppholdt han seg igjen i København hvor han 1789 tok den store filosofiske eksamen for å gå lærerveien. Først i 1791 fikk han et geistelig embete, og i 1800 ble han sogneprest til Nykirken i Bergen. 

Iflg. 1801 tellingen sogneprest, bosatt på Ejdanger Præstegaard i Bratsberg amt, 42 år gml med kone og en datter.

På Eidsvoll sluttet han seg til selvstendighetspartiet, og hevdet med flammende veltalenhet Norges rett og evne til å stå på egne ben.

I 1817 grunnla han sammen med Chr. M. Falsen og H. Foss det opposisjonelle ukebladet "Den norske tilskuer". Hans holdning på Eidsvoll og til dels hans virksomhet i tidsskriftet gjorde ham lite likt av dem som hadde makten. Han kjente det som en stor urett at han ikke ble biskop i Bergen etter Nordahl Bruns død. Nedbrutt og bitter døde han 61 år gammel.

grosserer Jens Rolfsen
(1765-1819) født i Kristiansand, var opprinnelig skibsbygger der, men senere forretningsmann og forlikskommissær i Bergen. Var gjennom sin svigerfar, biskop J. N. Brun, kommet inn i den samme akademiske krets som Christie og Motzfeldt, Rein og Lyder Sagen tilhørte, og var en tid en meget god venn av Chr. M. Falsen, da han bodde i Bergen som amtmann.

Iflg. 1801 tellingen finnes en Skipper Jens Rolfsen i Bergen, 36 år gml og gift med Mette Bruun. 

På Eidsvoll satt han i finanskomiteen og var medlem av deputasjonen til den nyvalgte konge 17. mai, men gjørde forøvrig lite av seg.

Kancellisekretær, sorenskriver Wilhelm Friman Koren Christie
(1778-1849) av en familie som opprinnelig var innvandret fra Scottland, født i Kristiansund hvor hans far var kjøpmann, juridisk kandidat 1799, var fra 1801 ansatt i det danske kanselli, men savnet hjemlandet og ble i 1808 utnevnt til sorenskriver i Nordhordland.

Han begynte alt i 1810 å skrive ned norske bygdemålsord, og han fortsatte hele livet med innsamling av nasjonale levninger og minner.

Christie var kansellisekretær og sorenskriver i Bergen da han ble valgt som Eidsvollsrepresentant. Han ble på Eidsvoll valgt til fast sekretær. Han leverte dessuten private referater fra riksforsamlingen til Christian Frederik. På det første storting kom han til å spille en framtredende rolle. 

Etter Eidsvoll deltok han sammen med Niels Aall i den resultatløse deputasjon til England.

Ut fra sine nasjonale og sosiale interesser fikk han i 1825 grunnlagt Bergens museum, og utga dessuten Norges første arkeologiske tidsskrift "Urda" fra 1836.

Om ham er det skrevet: "Når taler etter taler hadde floket til en sak, eller når forslagene krysset hverandre i en vanskelig situasjon, kunne han rolig ryste løkkene ut og løse den bindende knute".

Grosserer Frederik Meltzer
(1779-1855) født i Bergen, av en handelsslekt som allerede i 1690 hadde borgerskap i Bergen. Utdannet som forretningsmann i England og Frankrike, kjøpmann på Tyskebryggen i Bergen fra 1802, senere overfiskevraker og børskommissær, fransk visekonsul.

Iflg. 1801 tellingen er han 21 år og sønn av Kiøbmand Clammer Meltzer.
Deltok i tidsalderens sterke private og offentlige selskapsliv i det rike Bergen.

På Eidsvoll var han ivrig selvstendighetsmann, men gjorde sitt meste arbeid i finanskomiteen. 

Stortingsmann 1821-22, 1824, 1827-28, medlem av økonomiske komiteer. Foreslo senere det norske flagg (nordisk korsflagg, fransk tricolor) og fikk det vedtatt 1821 mot en enstemmig komitéinnstilling. Etterlot seg dagbøker 1796-1831, delvis bevart i Riksarkivet.

Militære avdelinger

Bare en kort oversikt her - kanskje omtale for hve enkelt kan komme senere.

Sødefensjonen
Kommandør Jens S. Fabricius, Ridder
Sekondløytnant Thomas Konow
Underofficer Peter Johnsen
Matros Even Thorsen

Søndenfjelske infanteriregiment
Kammerherre, oberst Johan Daniel Frederik Petersen
Musketer Ole Svendsen [Ilerød]

Søndenfjeldske Dragon-Regiment
Ritmester Eilert Waldemar Preben Ramm 
Korporal Peder Paulsen Balke

Vesterlenske Infanteri-Regiment
Major Just Henrik Ely 
underjeger Osmund Bjørnsen Bercheland

kaptein P. Motzfeldt (Artillerikorpset)

Norske Jægerkorps
kaptein Palle Rømer Fleischer
Korporal Nils Dyhren

Bergenhusiske infanteriregiment
Kaptein, tjenstforrettende major Ole Elias Holck
Musketer Niels Johannesen Loftesnes

Ingeniørbrigaden
Kaptein Frederik Arild Sibbern


 

 [TOPPEN AV SIDEN]